Jeg får ofte det viktige spørsmålet: Hvordan blir man bokredaktør?
Etter å ha arbeidet som redaktør kan jeg bekrefte at det ikke finnes noen snarvei til redigeringskunsten. Redigering er en kunst som finslipes over mange år, med en uforbeholden kjærlighet til ord og hvordan de får liv på en side.
Når det er sagt, kan jeg også fortelle deg at utholdenhet, viljen til stadig å lære og utdanne deg selv, og en lidenskap for å rense det skrevne ordet slik at det skinner så klart som mulig, vil føre deg langt.
Etter å ha arbeidet fulltid som redaktør hos anerkjente forlag siden 2017 har jeg sett overgangen fra den tradisjonelle trykk- og PDF-publiseringsprosessen til digital publisering. Til tross for min kjærlighet til fysiske bøker er digital publisering den eneste logiske veien videre i forlagslandskapet.
Hvorfor?
Vanene våre for lesing og undersøkelser har endret seg, innhold er nå tilgjengelig på en rekke enheter, og mangfoldet av publiseringsplattformer gir bedre rekkevidde og engasjement.
I denne artikkelen skal jeg fortelle deg alt som skal til for å bli bokredaktør i det digitale forlagslandskapet.
Hva er en bokredaktør?
En bokredaktørs jobb består i å ta et råmanuskript og bearbeide det til det når sitt fulle potensial. På samme måte som en optiker vil be deg prøve et par linser for å se hvilke som gir deg et klarere syn, hjelper en redaktør med å forbedre forfatterens visjon for boken ved å gjøre og foreslå endringer.
I både den tradisjonelle og den digitale forlagsbransjen er kunnskap om språket avgjørende – grammatikk, språkbruk, syntaks, setningsstruktur, ordforråd og tegnsetting.
Språk er nært knyttet til kommunikasjon. Redaktører må være fremragende kommunikatører fordi jobben krever at vi kommuniserer med forfattere for å gi og motta tilbakemeldinger på en effektiv måte.
Jeg vil gjerne understreke at kommunikasjonen ikke stopper der. Oftere enn ikke må en bokredaktør kommunisere med andre redaktører, som korrekturlesere eller språkvaskere, eller med eksterne leverandører som omslagsdesignere, illustratører eller til og med markedsførings- og salgsteam.
Det er imidlertid ikke alle ferdigheter og ansvarsområder som er de samme for redaktører innen tradisjonell og digital publisering.
Digital publisering krever at vi skjerper redigeringsarbeidet ved å utvide redaktørens kompetanse. For å arbeide som redaktør innen digital publisering må vi lære oss om HTML eller andre språk som brukes til publisering på en rekke medieenheter, som bærbare datamaskiner, telefoner, nettbrett og stasjonære datamaskiner.
I tillegg er det en fordel å ha praktisk kunnskap om andre former for innhold (animasjon, video og lyd) som kan følge teksten.
Hvilke kvalifikasjoner trenger du for å bli bokredaktør?
Selv om det ikke finnes noen fastlagte steg eller kvalifikasjoner for å bli redaktør, kan en bachelorgrad i engelsk eller et annet språk du velger, være et solid grunnlag for karrieren din. En mastergrad i forlagsvirksomhet eller sertifikatkurs i redigering og publisering ser absolutt bra ut på en redaktørs CV.
Når det er sagt, garanterer ikke disse kvalifikasjonene en jobb. Du må også bygge opp ferdighetene dine og hele tiden arbeide med å videreutvikle dem. En del av det å være redaktør er å lære, avlære og jevnlig repetere det grunnleggende. Det er disse ferdighetene som skaffer deg jobben.
1. Vær oppmerksom på detaljer
Sans for detaljer er avgjørende i alle redaktørjobber, uansett hvilken type redigering du arbeider med. Du kan måtte faktasjekke eller kontrollere et satsklart manuskript opp mot en intern stilguide. Du kan også bli bedt om å finne hull i handlingen i en skjønnlitterær eller sakprosatekst. Det er viktig at redaktører tar pauser når de arbeider lange dager med et manuskript, slik at de ikke blir for trøtte eller lei til å følge med.
Et diplom eller et sertifikatkurs i bokredigering kan være et godt sted å lære og øve på aktivt å være oppmerksom på detaljer. I tillegg kan det å delta på redigeringsworkshoper og lære om de ulike måtene mennesker prioriterer redigeringene sine på, være et godt utgangspunkt for nye redaktører og en oppfriskning for erfarne redaktører.
2. Kreativitet og kunnskap er superkreftene dine
Kreativitet og kunnskap er det profesjonelle bokredaktører i stor grad støtter seg på når de går gjennom manuskripter eller annet innhold de skal redigere. Redaktører må ha god kunnskap om innholdet de redigerer – en grundig forståelse av emnet er avgjørende for å sikre at redigeringen ikke gjør forfatteren eller innholdsskaperen en bjørnetjeneste.
Når kreativitet kombineres med kunnskap, oppstår magi – det hjelper deg med å komme på ideer, nye handlingsforløp, de perfekte ordene for å uttrykke nøyaktig det en forfatter ønsker, eller den perfekte kunstneriske instruksen for å sikre at bildene på siden kommuniserer like mye som teksten.
3. Grammatikk og tegnsetting gjelder
Det er mestring av grammatikk og tegnsetting som holder deg i dette fagområdet. Ofte er bruken av ett enkelt tegn avgjørende, og vi kan ikke argumentere med at «det føles riktig» – det kreves en god begrunnelse og en kildehenvisning.
Ha stilguider og oppslagsbøker for hånden. Chicago-manualen er i praksis en bibel og beste venn for redaktører.
4. Les mye og skriv, skriv, skriv
Det er den eneste måten du kan fortsette å lære på og opparbeide deg flere års erfaring.
Hva skal til for å bli en god bokredaktør?
En god bokredaktør er en fremragende lytter, en direkte og ærlig kommunikator, en dyktig skribent og en engasjert leser. Og ikke minst er en god redaktør en lidenskapelig lærevillig person!
La oss bryte dette ned.
1. Bokredaktører er fremragende lyttere
Du må være en fremragende lytter for å få en ordentlig forståelse av forfatterens visjon for et manuskript og for å forstå markedets krav til innholdet du redigerer.
Dette hjelper deg med å redigere teksten slik at du ikke avviker fra helheten mens du arbeider med mindre deler som fullfører manuskriptet. I tillegg må du være en god lytter slik at du klarer å lytte til teksten mens du leser den. På denne måten kan du finne steder som må forbedres og gjøres tydeligere.
2. Bokredaktører kommuniserer direkte og ærlig
Selv om det kan virke som om redaktører bare sitter ved skrivebordene sine og arbeider med manuskripter i isolasjon, er det langt fra sannheten. Det er en misforståelse at vi er motvillige kommunikatorer. Sannheten er at hele redigeringsarbeidet er avhengig av å opprettholde åpne kommunikasjonslinjer med forfattere, kunstnere, markedsførings- og salgsteam, satsere og andre leverandører som lager digitale ressurser (animasjon, video og lyd), særlig innen digital publisering.
Du må utvikle kommunikasjonsevnen din slik at du kan gi og motta tilbakemeldinger på en respektfull måte og samarbeide om idémyldring. Målet er det samme for alle: en enestående bok for leserne våre.
3. Bokredaktører er dyktige skribenter
Jeg sier ikke at du bør være forfatter, men du er en fremragende skribent. Du har et godt grep om ordene og kan omsette kjærligheten din til språket i fremragende tekster, uansett hvor lange eller korte de er.
Skriveferdighetene dine kan være avgjørende for om tekstene på for- eller baksiden av bøker, eller sammendragene som lokker leserne til å fordype seg i teksten, lykkes eller mislykkes. Noen ganger kan det også være bokanmeldelser som skal publiseres på forfatterens eller forlagets nettsted, eller presentasjoner for å nå ut til salgs- og markedsføringsteam. Som et prinsipp må ferdighetene dine innen kreativ og kritisk skriving være like gode som redigeringsferdighetene dine.
4. Bokredaktører er engasjerte lesere
Det ville ikke være feil å si at 100 prosent av jobben din avhenger av lesing. Og du må lese aktivt.
5. Bokredaktører er lidenskapelig lærevillige
En av mine viktigste erfaringer etter fem år med redigering er at læring aldri tar slutt. Den paranoide redaktøren vil alltid fortsette å lære og lese for å forstå hvorfor et semikolon må erstatte et komma i en bestemt setning, eller hvordan et nytt ord de nettopp har lært, kan brukes på best mulig måte.
Sett alltid av tid til å lære bedre måter å skrive på, bedre måter å redigere på, bedre måter å administrere tiden din på, nye kunststiler du kan utnytte i tekstene du arbeider med, og fagområdene du velger.
Typer bokredaktører
Mens en bok skrives med ord satt sammen til setninger som blir til avsnitt, som danner deler som til sammen utgjør en bok, redigeres den i motsatt rekkefølge. La oss se på hvordan redigeringsprosessen fungerer.
Det finnes i hovedsak fire typer redaktører en bok trenger for å tryllebinde leserne:
- Utviklingsredaktører: Disse redaktørene hjelper forfattere med å sette alle delene sammen på en logisk måte for å danne manuskriptet. De ser på helheten, uten å dvele ved ordene i en setning, men sørger for at fortellingen flyter logisk fra begynnelse til slutt, at karakterene er konsekvente og nyanserte, og de styrker den overordnede strukturen i boken. De gjør ikke nødvendigvis endringer i teksten, men foreslår endringer for å gjøre fortellingen strammere og mer engasjerende for leserne.
- Innholdsredaktører (også kalt linjeredaktører): Innholdsredaktører foreslår og gjør deretter endringer på avsnittsnivå, med forslag til bedre ordvalg og korrekte setningsstrukturer for å gjøre hvert avsnitt helhetlig. De sørger for at forfatterens tone og stemme er konsekvent gjennom hele manuskriptet ved å gjøre omfattende endringer.
- Språkvaskere: Språkvaskere gjennomgår manuskriptets grammatikk og tegnsetting nøye etter at innholdsredaktørens foreslåtte endringer er innarbeidet. Språkvaskere sørger også for at det ikke finnes stavefeil, og at stilen som er valgt for boken, er fulgt.
- Korrekturlesere: Korrekturlesere kontrollerer de publiseringsklare versjonene av boken for eventuelle skrivefeil og layoutfeil. De sørger også for at pagineringen er korrekt, at alle figurer og overskrifter er riktig plassert i den ferdige boken, at det ikke finnes uventede sideskift eller linjeskift, og at det ikke finnes tekst eller bilder i utfallende- eller innbindingsområdene med mindre de er plassert der av stilistiske grunner.
Hvordan komme i gang som digital bokredaktør?
Hvis du nå har bestemt deg for å bli bokredaktør, skal vi se nærmere på hvordan du kan realisere dette, uansett hvilken type redigering du til slutt velger.
1. Velg en sjanger og les alt du kan
Velg en sjanger eller et emne du ønsker å redigere innenfor på lang sikt, og les alt om det. Hvis du ennå ikke er sikker på hva slags bøker du ønsker å redigere, bør du undersøke markedet og se hva det er etterspørsel etter på det aktuelle tidspunktet. Det kan bli din ledestjerne.
Bli fagekspert, slik at du vet nøyaktig hvor du vil med arbeidet når du begynner på noe.
Få tilgang til fysiske eller nettbaserte biblioteker og nettbaserte publiseringsplattformer, og følg med på og les det de digitale forlagene eller forfatterne du ønsker å arbeide for, publiserer. Legg merke til stilen, tonen, stemmen og ordforrådet de bruker.
2. Lær om og utforsk innhold av alle typer
Meld deg på kurs, sertifiseringer og verksteder om digital redigering og publisering. Dette kan være en utmerket øvelse for å bygge ferdigheter og den perfekte muligheten til å finne likesinnede, knytte nye kontakter, bli en del av fellesskapet, se etter jobbmuligheter og tilby deg å ta redaksjonelle oppdrag (praksisplasser, heltidsarbeid, deltidsarbeid eller frilansarbeid med redigering).
Ikke begrens deg til det skrevne ord alene. Lær om multimedieprogramvare og interaktive teknologier som brukes innen digital publisering for å presentere alle former for innhold på samme side.
Få tilgang til enkel lydredigeringsprogramvare (som Audacity) og prøv deg frem. Delta på verksteder eller ta kontakt med kunstnere for å forstå prosessen med å lage dreiebøker for animasjoner og videoer.
3. Bygg opp en samling grammatikkressurser
Invester i gode grammatikkbøker. Jeg anbefaler på det sterkeste følgende:
- Praktisk engelsk språkbruk av Michael Swan
- En praktisk engelsk grammatikk av A. J. Thomson og A. V. Martinet
- Cambridge-håndboken for redaktører, språkvaskere og korrekturlesere
- Chicagos stilhåndbok
Du kan selvfølgelig også benytte deg av ulike typer programvare for innholdsproduksjon eller programvare for tekstproduksjon med kunstig intelligens for å få hjelp. Disse erstatter imidlertid ikke arbeidet du skal gjøre som redaktør fullstendig, og bør brukes med skjønn.
4. Bygg opp en førsteklasses CV
Styrk CV-en din ved å påta deg frilansoppdrag som bokredaktør, praksisplasser eller frivillig arbeid for ideelle organisasjoner.
Dette er ikke en oppfordring til gratisarbeid, men noen av disse organisasjonene tilbyr frivillighetssertifikater (med internasjonale sertifikatnumre) som kan legges til profilen din neste gang du søker på en jobb innen redigering.
Fortsett å arbeide hardt for å bygge opp CV-en din og markedsføre den godt.
Hvordan utvikle profilen din som bokredaktør?
Trinn 1: Etabler en tilstedeværelse på nettet
Annonser ferdighetene og ekspertisen din på nettet. Se etter frilansarbeid og frivillighetsprogrammer for å komme i gang. Bruk kontaktene du knytter der, til å få mer redigeringsarbeid.
More Articles
Trinn 2: Bygg nettverket ditt
Bruk sosiale medieplattformer som LinkedIn, Indeed, Facebook osv. for å finne og knytte kontakt med andre redaktører, forfattere og kunstnere. Det er alltid en god idé å sende dem en melding for å etablere en forbindelse, vise frem ferdighetene dine og be om referanser. De kan også dele ferdighetene de har utviklet gjennom årene.
Trinn 3: Vis frem redigeringsferdighetene dine i en mediepakke
I en verden med digital bokutgivelse er teknologien det viktigste. Du må bruke den til å vise frem det beste du kan.
Lag en mediepakke for å fortelle verden at du har gjort ditt inntog på den digitale utgivelsesscenen. Den vil bekrefte kreativiteten din, kunnskapen din om programvare og nyere verktøy for arbeid, og selvfølgelig redigeringsferdighetene dine.
Trinn 4: Utarbeid kontrakter, priser og tjenestetilbud
Når du har de tre første trinnene på plass, bør du undersøke de vanlige markedsprisene for tjenestene du velger å tilby:
- Utviklingsredigering hvis du liker å arbeide med større tekstmengder for å sikre at alt sitter godt på plass.
- Korrekturlesing/språkvask hvis du liker å gå inn i språkets minste detaljer.
- Innholdsredigering/linjeredigering for alt imellom.
Finn ut hvilke priser som passer best for deg. Undersøk gjennomsnittslønnen til en redaktør i forlagsbransjen, og ta tiden på deg selv for å finne ut hvor mange timer per dag du vil bruke på et prosjekt.
Når alt dette er på plass, er det bare fantasien som setter grenser.
Klar, ferdig, rediger!
Nå som du har kommet hit, har du en god idé om hva som kreves for å begynne på karriereveien innen bokredigering.
Ta deg nå en pause, la all denne informasjonen om redaktører og utgivelse synke inn en stund, og kom deg ut og gjør magien din, kjære redaktører!
Har du spørsmål eller kommentarer om digital bokutgivelse og redigering? Legg igjen en kommentar.
Og ikke glem å abonnere på nyhetsbrevet til Indie Media Club for de nyeste innsiktene som kan hjelpe deg med å utvikle mediekarrieren din.
Du vil kanskje også like:
